"Hei, Lulla," sa hun, "er det greit om vi tar disse plassene?" Jenta som satt ved vinduet så opp. Hun hadde pistrete, musefarget hår som rakk henne helt til livet, svært bleke øyebryn og utstående øyne som fikk henne til å virke konstant forbløffet. Harry skjønte straks hvorfor Nilus hadde bestemt seg for å hoppe over denne kupeen: Hun virket faktisk umiddelbart ikke så lite sprø. Det er mulig det var fordi hun holdt orden på tryllestaven ved å ha den bak venstre øre, eller at hun hadde på seg et halsbånd av smørterølkorker, eller at hun holdt bladet hun leste i, opp ned. Blikket hennes feide over Nilus og stanset ved Harry. Hun nikket.