Da vi kom ut av kirka etter båreandakten og opp på den grønne plenen mellom alle gravstøttene, ble jeg først forundra over at fuglene kvitra, at bladene liksom vinka fra trærne, at folk gikk forbi på veien som om alt var som før. Som om jeg hadde ikke hadde sett faren min død for første gang. Eller for den saks skyld; *sett faren min for aller siste gang. *