Denne mat-Joi likte så godt å ete, og det var ikkje få historier om det. Han hadde eit lite hus der i bygda som brann ned ein solskinsdag han rodde fiske. Då mat-Joi kom att og såg dei rykande ruinanene, sa han desse vidgjetne orda: Her vert det ikkje kokt saltkjøt i kveld.