Den som aldri har stått til rors under åpen himmel ei mørk natt midt i havet, har gått glipp av en snipp av Eventyret. Det er ikke så lett å beskrive, men selv føler jeg noen ganger at jeg blir en del av det uendelige. Skipet pløyer ikke nødvendigvis lenger det våte hav, det kan like gjerne være på veg ut i verdensrommet, mot myriadene av små blinkende lys der ute. Både kropp og sjel blir vektløse og samtidig fylt av en ro og et velvære som ellers bare kan oppleves i favnen på den man elsker.