Vi var i grunnen overraskende glade som barn, der vi var stuet sammen i enkle mursteinshus med kalde sementgulv uten tepper; med vegger uten bilder og gardiner som hadde sett bedre tider, i en verden av matrasjoner og minimalistisk kost; glade hver gang de årlige svermene med gresshopper kom slik at vi kunne fange titalls av dem hver, forsiktig som når man holder en krabbe med sinte klør, fordi bakbena hadde muskler så sterke at hvis gresshoppen sparket fra mens den sto på hånden, fikk man raskt et blått merke.
Yr av glede samlet vi dem i glass med lokk, vred av bakbena og kastet deretter en og en ned i stekepannen med olje, hvitløk og salt. Det var vår pommes frites, det knaste i gresshoppehoder, kropper og friterte vinger; dette var en afrikansk delikatesse som vi aldri ble lei av.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Beathe SolbergLeseberta_23Jan-Olav SelforsLinda RastenNorahLeseaaseBjørg L.Tine SundalAgnesVannflaskeHarald KKirsten LundHildeHeidi HoltanEster SAnne-Stine Ruud HusevågToveNicolai Alexander StyveTone Maria JonassenSilje HvalstadIngeborg GJohn LarsenKristin_Sigrid Blytt TøsdalEirin EftevandHilde Merete GjessingHilde H HelsethIngunn SsiljehusmorTove Obrestad WøienJoakimVibekeLene AndresenDaffy EnglundKorianderAud Merete RambølAstrid Terese Bjorland SkjeggerudElisabeth SveeStein KippersundEli Hagelund