Bokelskere.no

Ved kalifens hoff der kongelig gunst var nok til å beskytte de festglade mot de påbudte åtti piskeslagene, strømmet vinen fritt i selskapene. Men vanlige arabere nektet også å gi slipp på vinen til tross for risikoen for fengselsstraff. Vi kan sitere Abu Mihjan, som ble satt i fengsel og senere sendt i eksil av kalif Omar i islams tidlige tid fordi han ikke ville slutte å lovprise vinen:

Gi meg vin å drikke, min venn, selv om jeg
godt vet hva Gud har åpenbart om vin.
Gi meg ren vin til å øke mine synder med,
for bare når vinen drikkes ublandet, blir synden fullbrakt.

Selv om vin er blitt sjelden, og selv om vi
er blitt fratatt den og selv om islam og trusselen
om straff har skilt oss fra den -
likevel drikker jeg den tidlig om morgenen
i dype slurker, jeg drikker den ublandet og av og til
blir jeg lystig og drikker den blandet med vann.

På hodet mitt står en pike som synger,
og mens hun synger, flørter hun.
Noen ganger synger hun høyt, andre ganger
lavt, og nynner som fluer i hagen.

Abu Mihjan kunne ikke engang orke tanken på å være uten vin når han var død, så han diktet følgende vers:

Når jeg dør, begrav meg ved siden av en vinstokk
slik at mine knokler kan suge i seg av dens safter etter døden.
Ikke begrav meg på slettene, for da er jeg redd for
at jeg ikke kan nyte vin når jeg er død.