Hirka kjente seg tappet for krefter. Hun hadde aldri vært noen av betydning. Hun hadde vært odinsbarn. Råta. Menskr. Levd i ei rød vogn langs veiene. I ei koie i Elveroa. Hun eide ingenting annet enn det hun fikk plass til i en sekk. Hun hadde aldri hatt røtter eller rikdom. Nå var det noen andre som var på bunnen. Nå var hun som Rime. Av mektig ætt, og med alt hun kunne ønske seg. Hun var den heldige, og det kjentes som gift i årene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Ellen E. MartolKristin_Therese HolmAnne LønøyHilde H HelsethPiippokattaGodemineMarteSigrid NygaardKristine LouiseAlice NordliAnette Christin MjøsLailaCathrine PedersenKirsten LundDemeterGrete AastorpGeoffreyMarit AamdalCecilie69Vigdis VoldEli HagelundRandiALene AndresenSynnøve H HoelReadninggirl30Tor-Arne JensenSverreMarenJarmo LarsenRisRosOgKlagingRoger MartinsenBeathe SolbergTove Obrestad WøienalpakkaEmil ChristiansenNils PharoEivind  VaksvikHallgrim BarlaupEgil Stangeland