Hirka kjente seg tappet for krefter. Hun hadde aldri vært noen av betydning. Hun hadde vært odinsbarn. Råta. Menskr. Levd i ei rød vogn langs veiene. I ei koie i Elveroa. Hun eide ingenting annet enn det hun fikk plass til i en sekk. Hun hadde aldri hatt røtter eller rikdom. Nå var det noen andre som var på bunnen. Nå var hun som Rime. Av mektig ætt, og med alt hun kunne ønske seg. Hun var den heldige, og det kjentes som gift i årene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Karen RamsvikKjerstiGroAvaBjørg Marit TinholtTore HalsaRisRosOgKlagingVidar RingstrømGodemineGitte FurusethKarin BergKirsten LundMartin RyenChristin SillibakkenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudJohn LarsenIreneleserBeathe SolbergTine SundalNorahSigrid NygaardHildTurid KjendliealpakkaReadninggirl30ingar hRoger MartinsenPerSpelemannTone HIngeborg GAnniken RøilTonje-Elisabeth StørkersenHarald KAnne-Stine Ruud HusevågMarius Park PedersenJakob SæthreGrete AastorpReidun SvenslisiljehusmorTanteMamie