Arafat var på TV, og hele verden fulgte med mens han snakket om sin kjærlighet til det palestinske folk og sin sorg over de millioner av mennesker som levde i skitne flyktningleire. Nå som jeg reiste med min far og deltok i møter med Arafat, begynte jeg å se med egne øyne hvor mye mannen elsket medienes oppmerksomhet. Han elsket å bli portrettert som en slags palestinsk Che Guevara som omgikk både konger, presidenter og statsministere.
Yasir Arafat ga uttrykk for at han ønsket å bli en helt som skulle huskes i historiebøkene. Men når jeg så ham, tenkte jeg ofte: Ja, la ham bli husket, men ikke som en helt. Snarere som en forræder som solgte sitt folk for en mulighet til å bli båret på deres skuldre. Som en slags motsatt Robin Hood, som plyndret de fattige og gjorde seg selv rik. Som en dårlig skuespiller som kjøpte sin plass i rampelyset med palestinsk blod.
