Sett med Yasir Arafats øyne handlet opptøyene om politikk, penger og vedvarende makt. Han var en stor manipulator, den palestinske marionetteføreren. På TV-skjermene fordømte han Hamas for angrepene mot sivile i Israel. Hamas representerte ikke PA eller det palestinske folket, insisterte han. Men han gjorde lite for å stanse det. Han var tvert i mot svært fornøyd med at Hamas gjorde drittjobbene for ham og dermed også fikk hele presset fra det internasjonale samfunn. Han hadde blitt en sleip, gammel politiker, som visste at Israel ikke kunne stanse angrepene uten å alliere seg med PA. Og dess flere angrepene ble, dess raskere ville Israel komme til forhandlingsbordet.
