Selvhatet, blir det gitt videre, skal det bli deres nå, som en uluftet madrass der man ikke får sovet, man klarer aldri helt å få den unna, altfor myk og hard på samme tid, flekkete, slitt, det sitter noe i den, en stank av det brukte og ferdige, men det er den eneste man har, man holder fast på den, får ikke søvn, kan ikke kaste den ut av huset.
