Mørket i august er det fineste av alle mørke. Det er ikke lyst og åpent som junimørket, liksom fylt av muligheter som det, men det er heller ikke stengt og lukket som høst- eller vintermørket. Det som har vært, våren og sommeren, står fortsatt åpent i augustmørket, mens det som skal komme, høsten og vinteren, bare er noe man kan se inn i, men ikke er en del av.