Bokelskere.no

Generalens datter av første ekteskap, min ugifte tante Praskóvja ljinisjna , som nu i ti år hadde bodd i generalens hus, verdens frommeste menneske, som gjorde ham alle mulige småtjenester og tålte alt av ham - denne min tante var bitterlig gråtende kommet bort til hans seng og ville legge hodeputene hans bedre til rette: Men den døende greide enda å gripe til å ruske henne riktig kraftig i håret tre ganger, nesten frådende av raseri. Ti minutter etter døde han. Man underrettet obersten , skjønt generalinnen riktignok hadde erklært at hun ikke ville se ham for sine øine, at hun heller ville dø enn å ha ham i nærheten i en slik stund. Det ble en prektig begravelse - som selvfølgelig betaltes av den dårlige sønn, hvis tilstdeværelse ikke var ønsket."