Det var som å skue utover rester av Baudelaires gamle Paris, ledens arnested, leden som for all del ikke må forveksles med den sorgen et stedstap forvolder. Hva hadde jeg å stille opp med midt i denne flo av gråhet? Jeg strammet slipsknuten og formante mitt hjerte: Friskt mot! Bit tilbake! Gi reddsomheten en rett venstre! Gi gråheten en under beltestedet! Der. Og der. Den satt. Vi, mitt hjerte og jeg, gikk ytterligere styrket ut av det basketaket.