Bokelskere.no

brevvekt

i det kalde, stigende lyset
den første søndagen i januar
møter jeg min gamle kamerats mor
snart den siste av våre mødre
på trappen ved majorstua
hun er en mager enke nå
hennes blikk er rådvilt og bestemt
hun er fjern og nær:
hun står stille i alle retninger
så kjenner hun meg sakte igjen
som om hun fremkaller
ansiktet mitt fra klassebildet
den gangen verden også var ung
og magnetisk, da denne morgenen
var så lenge til
at ingen kunne regne det ut
og slik møtes vi på tidens avsats
mellom tiggere og duer

jeg har vært på postkontoret
og hentet brev fra min elskede
sier hun

og hvilken rett har jeg
til å bestride det
hvis postkontoret er åpent
denne søndagen
kan også de døde sende brev
jeg legger i stedet hånden forsiktig
på skulderen hennes
der det gror en nattåpen blomst
og sier: du får hilse

mens jeg går hjemover
begynner det å snø
jeg snur meg og ser spor etter spor
som allerede forsvinner

lett som ingenting