Jeg tror det er for sent å rydde opp på en god måte. Det er en forferdelig tung erkjennelse. Den smerter meg daglig. Erkjennelsen kan illustreres slik: Jeg var så heldig å få stablet på beinene en solid grunnmur av mine foreldre de første leveårene. Den var fylt med glede, letthet og sorgløshet, full av energi og pågangsmot. De siste om lag ti årene har grunnmuren slått flere og flere sprekker. Ut av sprekkene renner det sorg. Sorg over det tapte. Tapt trygghet. Tapt frihet. Sorg over vissheten om at tapet etter all sannsynlighet vil øke ufortrødent.
Viser 1 svar.
Sist sett
