Monica Skybakmoen siterer Fiskene har ingen føtter av Jón Kalman Stefánsson (side 121)
22:18, 2. desember 2015 Ingen har det som favoritt.
Trolig snakker vi aldri helt sant. Iblant slett ikke, og vi tier alltid stille med noe; for å gjøre livet mer håndterlig og for å forhindre at noen blir ulykkelige. Men kanskje oftere på grunn av selvbedrag, for å gjøre oss selv bedre, og kanskje enda oftere på grunn av feighet. Man forvandler taushet til løgn, forvandler den til svik. Snakker sjelden helt sant og er derfor aldri hele. er det derfor vi ikke tør å gå god for oss selv, for verden slik vi har skapt den? Er menneskets liv bare en flukt og et selvbedrag?
Sist sett
