I dag blir fleire og fleire av ungane haldne i avhengigheit og maktesløse til dei er nærmare tredve år gamle. Mange bur hjemme hos foreldra sine. Dei tærer på mor og fars tolmodigheit som gjøkungar som er blitt flygedyktige for lenge sidan, men som nektar å flyga og klara seg på eigne venger. Dei har det for bekvemt heime. Det blir ikkje stilt verkelege krav til dei. Verken heime eller på universiteta og høgskulane der dei tilbringar tida si. Dei trur dei lærer noe viktig. Men det dei lærer er ideologi som ikkje har noe å tilføre det verkelege livet som er arbeidslivet.