"Og du fatter ikke, menneske," ropte Thomas Buddenbrook lidenskapelig, "at alle disse motbydelighetene er en følge av dine laster, din uvirksomhet, din egenkjærlighet! Arbeid! La være å dulle med sykdomssymptomer, slutt med alt pratet om dem ... Hvis du blir gal - og jeg sier deg rent ut at det slett ikke er umulig - så vil jeg ikke være i stand til å felle en tåre. Det vil nemlig helt og holdent være din egen feil, din alene ..."
"Nei, du kommer heller ikke til å felle en tåre når jeg dør."
"Du dør jo ikke," sa senatoren med forakt.