Hver ny epoke man når, kommer liksom som et sjokk. Alle dine eldre som nærmest forbløffet slår fast at de har blitt gamle, at livet har gått så fort, at det kjennes som om det var i går at de begynte på skolen! Og slik fortsetter det, hele veien, helt inn i døden. Og hva da? Sperre opp øynene i et siste krampaktig, men selvfølgelig helt forgjeves sekund, rope : Men hallo?! Skal jeg også være blant dem som dør?!