Når det gjaldt å skaffe seg et levebrød, insisterte Franz (i.e. Kafka) på at jobben ikke måtte ha noe med litteratur å gjøre; for ham ville det være en fornedrelse av den litterære kreativitet. Levebrødet måtte holdes skarpt adskilt fra skrivekunsten. Han var ikke villig til å akseptere noen sammenblanding av de to, f. eks. journalistikk . . .