Jeg var ridd av en tanke, en følelse, en fornemmelse, og jeg lette etter det riktige ordet. Slik skyldfølelse forholder seg til fortiden, hva er det som stod i samme forhold til fremtiden? Intensjon? Nei, ikke påvirkning av fremtiden. Foruroligelse. Uro og avsmak for fremtiden. Skyldfølelse og foruroligelse, knyttet sammen av et bånd fra fortiden til fremtiden, dreiende rundt i nuet - det eneste øyeblikket det kunne oppleves i. Det var ikke akkurat frykt. Frykt var for avgrenset, den hadde et objekt. Redsel var for sterkt. Fremtidsfrykt. Forutanelse, da. Ja, nå nærmer vi oss. Det var forutanelse jeg følte.