For mange år siden satt jeg en gang i bakken under Laurenziberg, i trist humør naturligvis. Jeg forsøkte å tenke igjennom hva jeg ønsket meg av livet. Det viktigste, eller det mest attråverdige ønske viste seg å være et livssyn (og - som en nødvendig del av det - evne til å overbevise andre om det ved å skrive) der livet bevarer sin naturlige, fulle stigning og fall, men samtidig kan sees, og ikke mindre tydelig, som et intet, som en drøm, en sveven.

Franz Kafka

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

Tonje-Elisabeth StørkersenJarmo LarsenmarithcsveinJulie StensethBente L.FarfallelittymseEivind  VaksvikKirsten LundSilje BorvikDaffy EnglundMartine GulbrandsenLilleviJoannEllen E. MartolAstrid Terese Bjorland SkjeggerudGroHarald AndersenlillianerTor Arne DahlINA TORNESBård StøreHildeE .OleStig TKjell PSynnøve H HoelPiippokattaBjørg  FrøysaaEvaBeathe SolbergEirin EftevandIngeborg GGladleserAnne Berit GrønbechStein KippersundIris LinneaThomas Røst StenerudKaren Patricia