For mange år siden satt jeg en gang i bakken under Laurenziberg, i trist humør naturligvis. Jeg forsøkte å tenke igjennom hva jeg ønsket meg av livet. Det viktigste, eller det mest attråverdige ønske viste seg å være et livssyn (og - som en nødvendig del av det - evne til å overbevise andre om det ved å skrive) der livet bevarer sin naturlige, fulle stigning og fall, men samtidig kan sees, og ikke mindre tydelig, som et intet, som en drøm, en sveven.

Franz Kafka

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Sist sett

Grete AastorpAnniken RøilJarmo LarsenAkima MontgomeryChristofferReadninggirl30RisRosOgKlagingPilarisKjerstiIngeborg GIngunnJToveHarald KKirsten LundVannflaskeBeathe SolbergHeidiTanteMamieCathrine PedersenINA TORNESTine SundalGodemineLilleviDinaSigrid NygaardHeidiElisabeth SveeStig TMarit HåverstadMorten MüllerJan-Olav SelforsPer Åge SerigstadHeidi BBPär J ThorssonSilje HvalstadDaffy EnglundTorill RevheimsomniferumEgil StangelandAvaDaniel