Hun ville fortelle ham alt hun husket og tenkte, men maktet ikke å sende alle disse erindringene og tankene, sammensatt av så mange ord, uttrykk og setninger, gjennom det kvelende ugresset og sørpen av hørbare lyder. Hun kokte det ned og satte alle krefter inn på det viktigste. Resten måtte bli værende på det intakte stedet som ennå holdt ut.
"Jeg savner meg selv"
"Jeg savner deg også Ali, så veldig."
"Jeg hadde aldri tenkt å bli slik."
"Det vet jeg."