Hun satte seg til rette ved spisebordet med telefon, notisblokk og kontaktbok. Selv om Karen var vant med moderne teknologi, førte hun fortsatt en fysisk oversikt over navn, adresser og telefonnumre. Hun tenkte at hvis verden en dag skulle lide elektronisk sammenbrudd, ville hun fortsatt kunne finne de personene hun trengte. Det hadde selvfølgelig slått henne at telefonene i så fall ikke ville virke, og at samferdselsnettet også ville ha brutt sammen, men like fullt føltes adresseboken som et sikkerhetsnett. Og hvis det noen gang skulle bli nødvendig, ville den være adskillig lettere å tilintetgjøre enn noen form for elektronisk minne.