Drittsekk
At dette velbrukte skjellsordet, som i "han er en drittsekk", har militærstrategisk opprinnelse, nærmere bestemt fra artilleriet, er kanskje ikke kjent for særlig mange.
Men i romertiden var en saccus fecis et fryktet våpen, og med god grunn. Det var en pose av lær eller dyrehud som ble fylt med avføring (feces på latin), rottekadavre og andre godsaker, og den ble plassert på en katapult. Når en beleiret festning eller by skulle erobres, ble drittsekken sendt over muren. Innholdet rant ut ved landing og forurenset drikkevannet, og så var det bare å vente på den virkning dette uunngåelig måtte få på de beleiredes helsetilstand - og dermed på kampberedskap og innsatsvilje. Dette kan man jo kalle bedritent artilleri.
I Norge ble ordet brukt som politisk skyts i 1994, da miljøvernminister Thorbjørn Berntsen kalte sin britiske kollega John Gummer en drittsekk. I en tale i Arendal sa Berntsen, som fortjener å siteres ordrett:
"John Gummer, en av dem største drittsekka jeg har treffi." Et godt eksempel på at det ofte er mer saft og kraft i dialektale formuleringer enn i normert norsk.
Romerne erobret deler av England, men i 1994 strevde britisk presse hardt med oversettelsen, siden ordet ikke var etablert i engelsk.