![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Velferd uten ansikt av Nina Karin Monsen (side 43)
22:42, 16. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
[...] en historie om en motordrevet svingdør på Huddinge sykehus i Stockholm som først ble fjernet i 1995.
Denne døren var av en slik konstruksjon at den hadde brukket hoften på syv mennesker, tre hadde den brukket armen på, en hadde fått brudd i ryggen og fire alvorlige klemskader. En dame som kom uskadet gjennom døren i første omgang, klarte ikke turen ut fra sykehuset, hun brakk håndleddet.
En slik voldelig dør tok det over ti år å bli kvitt. Om et menneske hadde oppført seg slik som denne døren, hadde vedkommende fått lang tid i fengsel for legemsbeskadigelse. Svingdøren fikk altså ikke bare være fri og stadig gå løs på nye ofre, den fikk ikke engang skylden. Skylden fikk de stakkars ofrene, de beveget seg for langsomt og så for dårlig, ble det sagt.
Viser 1 svar.
'Skarp analyse av hva velferdsstaten gjør med oss',
varedeklarerer forlaget:
Gjør oss uselvstendige, enda til ofre.
Jeg kan gå med på at det er treffende omtale
(enda Nina kan virke litt emosjonell iblant),
det er nok hva forfatter og forlag har ønsket å lage.
Men publikum vil nok tro at dette i grunnen bare er
klovneri og underholdning?
Tragiske eksempler til tross?
Siden de offentlige tilsyn er den nye allmektigheten,
blir det grammatisk feil, så å si, å anklage den.
Det kan da bare gjøres på gyldig vis av en klovn..
Klienter som vi er, da spørs det om vi skal ha klagerett.
/
To enda skarpere kritikere av offentlig ekspedisjon
møtte vi her>
--de kalte spaden en spade, men det var farlig våpen
og måtte inndras av politi.
Ja, myndige ord regnes for krigsvåpen, når de ikke ytres
av myndighetene -
bare av oss klienter og protest-tanter, ukyndige.
Overlegene vitner gjerne om hvor farlig det er å ha oss
løse... som også her>
Sist sett
