Bokelskere.no

Jeg ser ofte hvordan de sitter og lytter til seg selv. Til klangen fra sin sjel. Sammenligner den med ordene. Når et menneske har levd lenge, forstår det at dette var altså livet, nå må man falle til ro og forberede seg på å gå bort. Man ønsker ikke, og man synes det er leit, bare å forsvinne sånn uten videre. Uforpliktende. I forbifarten. Og når et menneske ser tilbake, har det et ønske om å ikke bare fortelle om sitt eget, men også nå inn til livets gåte. Gi seg selv et svar på spørsmålet: Hvorfor skjedde dette med meg? Mennesket ser på alt med et nesten sørgmodig avskjedsblikk. Nesten fra den andre siden...