Bokelskere.no

Jeg stilte meg ved siden av Yngve, like foran ham. Kinnene hans var rødlige, liksom mettet med blod. Det måtte ha blitt værende i porene da de forsøkte å tørke det bort. Og nesen, den var brukket. Men selv om jeg så dette, så jeg det ikke likevel, for alle detaljer ved ham forsvant inn i noe annet og større, både ved det han utstrålte, som var død, og som jeg aldri hadde vært nær før, og det han var for meg, en far, og alt som lå av liv i det.