Du veit jeg er glad i deg, Finn, sa hun, - enten jeg får en klem eller ikke.
Det skulle vel være en håndsrekning til en som for alvor er begynt å tenke over hva som tar seg ut og ikke, men lød isteden så pinlig høyrøstet utover kaia og det folksomme skipsdekket at det ikke ble noen klem, overhodet ikke. Så hun gjentok det like gjerne, hvor glad hun var i meg, i tilfelle et døvhørt mehe ikke skulle ha fått det med seg første gang.