Bokelskere.no

Du legger merke til meg: ikke i øret, i brystet. Jeg er lykken din.
Når du puster ut, synes du det er som om du puster ut for første gang. At alle de andre utpustene har vært tvungne svar på innpust. Nå kjenner du deg fri.
Det er fordi jeg er her. Lyden du ikke hører, men kjenner i brystet. Lykken. Lyden som legger et fint lite sonisk teppe over skammen.
Du kan si det, og mene det: jeg er lykkelig.
Dette er ytterst få forunt. Du er sjelden, jeg er din lykkes grunn, å legge meg over alle misgjerningene dine, oppleve dem istedenfor deg. Buffersonisk ulykkelig være lykken din uten at du vet det. Det sier seg selv, ingen tenker på meg. Jeg er det-fullkomment-ensomme.