Bokelskere.no

... sant å si var det Tony som måtte tåle mest under de geistlige visitasene. En dag hendte det endatil at en misjonær med navn Jonathan som hadde vært i Arabia og Syria, en mann med store, bebreidende og sørgmodig hengende kinn, stilte seg opp foran henne, og ba henne med bedrøvet strenghet om å avgjøre om krøllene, frembrakt av et krølljern over hennes panne, var fullt ut forenlig med kristelig ydmykhet... Dessverre, han hadde ikke gjort regning med Tony Grünlichs sarkastiske tungeferdighet... Hun sa først ikke noe, men man kunne se hvordan hjernen arbeidet intenst. Men så kom det: Tør jeg be Dem, herr pastor, om å bekymre Dem om Deres egne krøller? Så styrtet hun på dør, med høye skuldre, bakoverkastet hode og med haken likevel forsøksvis presset ned mot brystet. For pastor Jonathan hadde så sparsomt med krøller på hodet at hans isse nærmest måtte kalles flintskallet!