Bokelskere.no

Jeg hadde hele tiden - ikke bare siden hun dro, men i ti år før det - forestilt meg henne uten å høre etter, uten å vite at hun var et like elendig vindu som jeg selv var. Og derfor kunne jeg ikke forestille meg henne som et menneske som kunne oppleve redsel, som kunne føle seg isolert i et rom fullt av mennesker, som kunne være sjenert når det gjaldt platesamlingen sin fordi den var for personlig til at hun kunne dele den med noen. En som kanskje kunne lese reisehåndbøker for å flykte fra at hun måtte bo i byen som så mange mennesker flykter til. En som - fordi ingen trodde hun var et vanlig menneske - egentlig ikke hadde noen å snakke med.