"Se her," sa Elodin. Han tok en av de høyryggede trestolene, løfte den med begge hender, svingte den rundt og slengte den hardt mot vinduet. Jeg krympet meg, men istedenfor en voldsom klirring kom det bare en dump lyd av tre som ble splintret. Stolen falt i gulvet i en haug av ødelagt treverk og stopp. "Sånn pleide jeg å holde på i timevis, " sa Elodin, trakk pusten dypt og så seg omkring i rommet med ømt blikk. "Det var gode tider."