I klosteret bor der seks og tretti munker som lever sit liv der efter at ha avgit løfte om absolut taushet. De klær sig i grovt sækkelerret med et rep om livet og gaar med raket hode og upleiet skjeg; de lever av tørt brød, sur melk og vegetabilier, sover paa en haard fjæl og tilbringer hele sit liv i fuldstændig og høitidelig taushet. Dersom en besøkende taler til en av disse munker, drar denne bare sin hætte tættere sammen om hodet og fjerner sig lige saa taus som han er kommen. Hver dag maa en saadan munk vandre i klosterets have og betragte en aapen grav som staar færdig til den som først dør av deres broderskap.
Viser 2 svar.
Er dette en faste jeg finner behag i,
en dag når et menneske plager sin sjel?
At en bøyer sitt hode som et siv
og rer sin seng i sekk og aske -
kaller du det en faste og en dag
som behager Herren?
Er ikke dette den faste jeg finner behag i:
at dere løser ugudelighets lenker,
sprenger åkets bånd -
slipper undertrykte fri
og bryter hvert et åk?
Er det ikke dette
at du bryter ditt brød til den som sulter,
lar hjemløse stakkarer komme i hus -
når du ser en naken, at du da kler ham,
og at du ikke drar deg bort fra dem
som er av ditt eget kjøtt og blod?
Da skal ditt lys bryte fram
som morgenrøden, din legedom
snart spire fram.
-- da skal du påkalle Herren, og han
skal svare. Du skal rope, og
han skal si: Her er jeg!
-- når du tar fram til den sultne
det som du selv har lyst til, og metter
den lidende sjel -
da skal ditt lys opprinne i mørket
din natt skal bli som dagen
.
.