Bokelskere.no

Da jeg ble nummer 5 i skirennet i barnehagen, som gikk gjennom den uhyggelige Åsjordet-skogen, tenkte jeg at den plasseringen var perfekt. Det var ikke noe annet jeg ønsket meg, enn å være nummer fem. Da unngikk jeg pallen og all oppmerksomheten. Dessuten ble jeg ikke nummer fire, som var plasseringen for skuffelse; det store intet. For er du nummer syv, åtte eller ni, spiller det egentlig ingen rolle om du har deltatt, hvis du tilhører vinnerkulturen som erobrer verden. Når du blir nummer fem, er du trygt plantet i alminneligheten, allikevel får du navnet ditt på rulleteksten, uten at noen husker deg så veldig nøye av den grunn. Og det var der jeg ønsket å være, resten av livet.