Maktens mennesker kan være så forskjellige, både i det ytre og i opptreden. Noen er storvokste og buldrende, andre små og bjeffende. Noen signaliserer sine maktposisjoner med alt de har, andre opptrer nærmest brydd og unnselig. Enkelte oppfører seg som narrer, mens andre har den verdighet og karisma som gjør det unødvendig å signalisere hvem de er. Og det finnes mange, altfor mange, eksempler på at maktposisjoner ikke nødvendigvis bygger på intellektuell kapasitet. Opportunisme er like mye til stede som idealisme. Noen har lite av det ene og mye av det andre – de tvers igjennom helstøpte er som regel sjeldne. Maktens innerste vesen er alliansen mellom hvem du er og hvor du sitter – det mest utslagsgivende er hvor du sitter.