For en stor del ved egen hjelp, og ellers litt mer ved hjelp av Biddy enn herr Wopsles grandtante, strevet jeg meg gjennom alfabetet som om det hadde vært et bjørnebærkratt; hver eneste bokstav plaget meg og rev meg opp. Siden kom jeg ut for de ni sifrene, noen kjeltringer, som hver kveld syntes å finne en ny forkledning for å drive gjøn med folk. Men til slutt begynte jeg likevel på en stærblind, famlende måte å lese, skrive og regne etter den mest beskjedne målestokk.