Det er noe tvangsnevrotisk over det hele, alt vi gjør: Hvordan vi folder klærne til sirlige firkantede brikker, hvordan vi sorterer og plasserer i alfabetisk rekkefølge. Hvordan ytterjakkene henges opp over små kroker, og på samme vis hvordan vi jobber oss fremover som i en stim, med samme utvalg av egenskaper, tilnærmet, det ville ikke være mulig å spore et snev av noe ugjenkjennelig, eller rettere sagt unikt, blant oss.