Bokelskere.no

Tusen stjerner blinker på en svart himmel, det hvite måneskinnet glitrer på den tunge snøen og forvandler den til en full skattekiste, havet er svart, og dette vindstille fordyper stillheten etter stormen - det er ikke rom for ord, de er unødvendige, for klossete, de er overflødige. Der står de, Oddur og Tryggvi. En god stund. Bare ser og tar inn det hele. Inntil Tryggvi endelig åpner munnen, sier lavt, til og med forsiktig, som han står overfor noe skjørt: Gud skriver storslagne dikt.