Bokelskere.no

Alle var alene. Alle menneskene. De var alene og de satte seg ned ved radioene sine. Overalt det samme, enten de bodde i Parkesburg, Pottesville, Wolfsdorf, Coatesville, Wyomissing eller hvor det nå var. Karen kunne se dem for seg i stuene deres, på kjøkkenet, i sofaer eller på stoler, hvordan de satt der og ventet. Hun visste ikke hva de ventet på, men det spilte heller ingen rolle. Det kunne være de ventet på noe som hadde vært, eller noe som skulle komme. Morgenen, for eksempel. Avisen. Imens satt de seg ned i sine stille hus, lot natten komme, lot mørket omslutte dem, satt kanskje bare i et svakt skinn fra en lampe i et annet rom.
Det var litt vakkert, syntes Karen, som om de satt der i hjemmene sine og viste fram sin usynlighet for hverandre.