Å leve(slik jeg forstår det) er å eksistere innenfor en oppfatning av tid. Men å erindre er å oppheve selve tidsbegrepet. Hvert eneste minne, hvor perifert det enn er, foregår "nå", i samme øyeblikk som det blir kalt fram i sinnet. Jo mer noe blir hentet fram, desto mer får hjernen anledning til å raffinere den opprinnelige opplevelsen. For minner spilles ikke av, de gjenskapes.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundHanne Kvernmo RyeDemeterBjørn SturødEllen E. MartolSynnøve H HoelPiippokattaLinda NyrudLailaElla_BCarine OlsrødVibekeAkima MontgomeryHarald KrubbelHilde Merete GjessingAstrid Terese Bjorland SkjeggerudInger-LiseJarmo LarsenTine SundalTor Arne DahlTor-Arne JensenTone NorenbergReadninggirl30Trude JensenIngeborg GAnne-Stine Ruud HusevågVigdis VoldAliceInsaneBjørg  FrøysaaEgil StangelandKjetilsveinLisbeth Marie UvaagMorten MüllerVannflaskeBenedikteKarin  JensenAnn Christinbandini