Å leve(slik jeg forstår det) er å eksistere innenfor en oppfatning av tid. Men å erindre er å oppheve selve tidsbegrepet. Hvert eneste minne, hvor perifert det enn er, foregår "nå", i samme øyeblikk som det blir kalt fram i sinnet. Jo mer noe blir hentet fram, desto mer får hjernen anledning til å raffinere den opprinnelige opplevelsen. For minner spilles ikke av, de gjenskapes.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

ToveGodemineG LTone Maria JonassenAvaVibekeKirsten LundMorten MüllerPer LundBookiacAnne-Stine Ruud HusevågSynnøve H HoelSolDolly DuckPiippokattaAkima MontgomeryMonica CarlsenLilleviHarald AndersenCecilie69Sigrid NygaardRonnySigmundJoannLinnMonica  SkybakmoenMorten JensenEivind  VaksvikLailaHelen SkogTrude JensenSolveigReidun SvensliIngunn SReadninggirl30Torill RevheimFindusHeidiHilde Merete GjessingEmil Christiansen