"Dere, jeg må nesten fortelle. Her om dagen fikk jeg et selvmordsbrev!"
Ingen hever så mye som et øyenbryn. Seppo slurper på en sjøkreps.
"Jaså. Frille igjen," sier Seppo uten å slutte å spise.
Paul skjærer en irritert grimase.
"Ja, du kjenner jo Frille! Lars-Åke, du kjenner også Frille, gjør du ikke det?"
Lars-Åke rister på hodet.
"Ikke? Nei vel, samma faen. I hvert fall, han har sendt selvmordsbrev sånn cirka hundre ganger før, men har han gjort noe med det? Å, nei da!"
Paul strekker seg etter sennepen.
"Det er jo som å sende ut masse invitasjoner og så avlyse festen. Han begynner å bli slitsom. Jeg ble nødt til å svare ham. Vil dere høre hva jeg skrev?"
Paul spretter av gårde og henter korrespondansen, men uten å vente på svar.
"Hør her," sier han fornøyd da han har satt seg igjen. "Dette skrev jeg: Frille, elskling! Det dør mennesker hele tiden. Hver dag. Overalt. Hva er det som får deg til å tro at du er så satans spesiell? Skjerp deg!"
Han tar av seg lesebrillene.
"Nå, hva synes dere?"
"Visste ikke at du hadde fått deg briller?"
Seppo er som vanlig den eneste som vet hvordan han skal svare Paul.
Paul lyser opp.
"Ja, er de ikke stilige! Det er denne jævla aidsen, en ser jo snart ingenting. I hvert fall skrev han tilbake og ba om unnskyldning og sa at han skulle skjerpe seg".