Bokelskere.no

Plutselig bare sto han der rasende. Om han slo da, spilte ingen rolle fra eller til, det var like ille når han vred rundt øret eller klemte hardt om armen eller slepte meg et eller annet sted hvor jeg skulle se hva jeg hadde gjort, det var ikke smerten jeg var redd for, det var ham, stemmen hans, ansiktet hans, kroppen hans, det raseriet som kom ut av den, det var jeg redd for, og den redselen slapp aldri taket, den satt i hver eneste dag gjennom hele barndommen.