"Jeg tenker på farmor, som la hele livet sitt i troen. Som sørget over at pappa og de omkring henne ikke trodde. Hun sang og ba for oss. Men da jeg besøkte henne da hun lå på det siste og skulle hatt nytte av troen, merket jeg at hun hadde begynt å tvile. En sterk følelse av at ingenting fantes, hadde dukket opp hos henne. Hun var bare redd for å dø. Hun fant ikke lenger trøst i sangene hun alltid hadde sunget. To dager før hun kunne slippe taket og dø, ble hun ateist."