Høstmørket og stillheten senker seg over øya. Det er stilt over-
for det sosiale livet som utspiller seg, jeg ser klarest at jeg
ikke er øyboer. Jeg er en utenorstående, knapt en tilskuer. Jeg
ferierer, går over øya uten møte et menneske, aner hverdags-
livet innenfor de opplyste vindusrutene, slektsbåndene og venn-
skapene. Og aldri kjenner jeg sterkere at det er her jeg hører
hjemme. "