Bokelskere.no

Så gråt den gamle mannen fadervåret, uten å slutte å skjelve, uten å rette seg opp, uten å ta tørkleet fra øynene, mer enn halvparten av ordene hans druknet i hikstene. Det var ikke så lett å forstå hva han sa: - Fader vår, du som er i himmelen, ja, så uendelig langt borte at ingen vet hvor du er, knapt noe sted, gi oss i dag noe ørende lite å spise til din herlighet, og tilgi oss hvis vi ikke greier å gjøre opp for oss hos kjøpmann og långivere, men la oss fremfor alt ikke fristes til å ha gode dager, for riket er ditt.