Farmor går for tiden rundt så glad og optimistisk og tror at bare det blir fred, så er alt fryd og gammen igjen. Hun tror visst at menneskeheten blir lykkelig bare det blir kaffe igjen og rasjoneringen blir avskaffet, både her og i utlandet, men de ubeskrivelig fortvilende sår som krigen har forårsaket, leges ikke med litt kaffe.