Hun satt i baktrappen. Et fly fløy over henne, og det var feil, helt feil, og søsteren visste det også, for hun klemte hånden hennes hardt, som om de begge ville forsvinne hvis hun ikke gjorde det.
Flyet fløy så lavt, flyttet seg så tregt over himmelen, man skulle tro det så etter det perfekte taket å lande på. De kunne høre motorlyden; det hørtes ut som om det var nærmere enn de ropende stemmene inne i huset. Søsteren strakte hendene opp, som om hun kunne røre ved flyet. Som om hun kunne henge seg på.
Jenta klemte søsterens hånd og prøvde å feste henne til trappen. Hvis du drar, tenkte hun, blir jeg med deg.
Sist sett
