Et sitat fra en ukjent bok som Astrid Lindgren selv siterer fra i boken:
Som et stille rop, et klagetone fra en skjult fiolin, går menneskers lengsel etter mennesker gjennom menneskeverdenen. Barnet lengter etter foreldrene som ikke har tid til det, søsteren lengter etter søsteren som får andre venninner, broren etter broren som han beundrer, vennen etter vennen som har kjølnet, mannen etter kvinnen som ennå ikke har nærmet seg, kvinnen etter mannen som har gått, sist, ydmykest og dypest foreldrene etter barnet som livet har innkalt i andre sammenhenger.
Som en klagende streng på en fiolin, en vipes rop på heden, går menneskers lengsel etter mennesker gjennom den verden som bebos av mennesker.